Fysiske egenskaper til hydraulikkvæske Det er mange grunnleggende egenskaper ved hydraulikkvæske, og tre av dem er nært knyttet til hydraulisk transmisjonsytelse for en introduksjon.
(1) Tetthet Massen per volumenhet væske kalles tettheten til væsken, det vil si tettheten til p-væsken i formelen P=mv; v - volumet av en væske; m – massen av væsken. Tetthetsverdiene for vanlige hydrauliske væsker i hydraulisk transmisjon er vist i tabell 2-2. Tabell 2_2 Tetthet av ofte brukt hydraulikkvæske (20 grader) tetthet for hydraulikkvæske / (kg.m-3) tetthet av hydraulikkvæske / (kg.m-3 ) antislitasje hydraulikkvæske L-HM32 antislitasjehydraulikkvæske L-HM46 vann-i-olje-emulsjon L-HFB olje-i-vann-emulsjon L-HFAE 0. 87 xl03 0. 875 xl03 0. 932 x l030. 9977 x l03 Vann Etylenglykol Hydraulikkvæske L-HFC Generell Fosfatester Hydraulikkvæske L-HFDR Flyfosfatester Hydraulikkvæske L-HFDR nr. 10 Luftfartshydraulikkvæske 1. 06 x l031. 15 x l031. 05 x l030. Tettheten til en 85 x 103 væske varierer med trykk eller temperatur, men mengden endring er generelt liten og ubetydelig i tekniske beregninger.
(2) Kompressibilitet Egenskapen til volumreduksjon av væske på grunn av økt trykk kalles komprimerbarhet. Hvis volumet av væsken er vo når trykket er Po, trykket øker △p, og volumet av væsken avtar △y, så er den relative endringen av væskevolumet under endringen av enhetstrykket i formelen , og k kalles væskekompresjonsforholdet. Siden volumet av væsken avtar når trykket øker, endres de to i motsatte retninger, og for at k skal være positivt, må et negativt fortegn legges til til høyre for formelen ovenfor. Det resiproke av væskekompresjonsforholdet K kalles væskevolumetrisk elastisitetsmodul (heretter referert til som bulkmodulen), og tabell 2-3 viser bulkmodulen til forskjellige hydrauliske væsker. Fra verdien av bulkmodulen til petroleumsbasert hydraulikkolje i tabellen kan det ses at dens kompressibilitet er 100-150 ganger stålets (elastisitetsmodulen til stål er 2,1×105 MPa).
Bulkmodul for ulike hydrauliske væsker (20. C, atmosfærisk trykk) hydraulikkvæske bulkmodul K/lVfPa hydraulikkvæske bulkmodul K/MPa petroleumsbasert hydraulikkolje-i-vann-emulsjon, vann-i-olje-emulsjon(1,4 ~2) xl031. 95 x l032. 3 x L03 vann. Etylenglykol hydraulikkvæske, fosfatester, hydraulikkvæske vann 3. 45 x l032. 65 x l032. 4 x L03 Væsken innelukket i beholderen er veldig lik en fjær under påvirkning av ytre kraft: den ytre kraften øker, volumet avtar; Den ytre kraften avtar og volumet øker. Etter vårens stivhet.
(3) Viskositet
1. Ytelsen til viskositet Når væsken strømmer under påvirkning av ytre kraft, begrenser tilstedeværelsen av intermolekylære kohesjonskrefter dens strømning, og genererer derved intern friksjon langs grenseflaten, som kalles væskens viskositet. Figur 2-2 brukes som et eksempel for å illustrere viskositeten til væsker. Hvis avstanden på ^ mellom to parallelle plater er fylt med væske, er den nedre platen fiksert, og den øvre platen har hastighet II. Oversett til høyre.
På grunn av adhesjonen mellom væsken og den faste veggen og væskens viskositet, vil hastigheten til hvert væskelag inne i den strømmende væsken være ulik: hastigheten til væskelaget ved siden av den nedre platen er null, hastigheten til væsken. væskelaget ved siden av den øvre platen er "0", og hastigheten til væsken i det midtre laget fordeles lineært avtagende fra topp til bunn når avstanden mellom lagene ^ er liten. Blant dem driver det raske væskelaget den langsomme hastigheten; Det langsomme væskelaget har en blokkerende effekt på den høye hastigheten. Eksperimentelle målinger viser at den indre friksjonen Ff mellom tilstøtende væskelag av den strømmende væsken er proporsjonal med kontaktarealet A til væskelaget og hastighetsgradienten du/dy mellom væskelagene, og skaleringskoeffisienten p kalles absolutt viskositet eller dynamisk viskositet. Hvis følgende representerer skjærspenningen mellom væskelagene, det vil si den indre friksjonskraften per arealenhet, så kan ligningen ovenfor uttrykkes som Newtons lov om indre friksjon i væsker. Figur 2-2 Skjematisk diagram av væskeviskositet Det kan sees fra ligningen ovenfor at i en stillestående væske er hastighetsgradienten du/dy=0, så dens indre friksjon er null, så den stillestående væsken er ikke viskøs, og væsken viser kun sin viskositet når den flyter.
2. Måling av viskositet En fysisk størrelse som måler mengden viskositet kalles viskositet. Det er tre ofte brukte viskositeter, nemlig absolutt viskositet (dynamisk viskositet), kinematisk viskositet og relativ viskositet.
(1) Absolutt viskositet (dynamisk viskositet) u Fra ligning (2-6) kan man se at absolutt viskositet anus er en viskøs koeffisient som karakteriserer friksjonen i en flytende væske. Dens størrelse er lik den indre friksjonskraften per arealenhet når væsken strømmer med en enhetshastighetsgradient, det vil si u=r/y (2-7) i Kinas lovlige måleenhetssystem og SI systemet, er enheten for absolutt viskositet p Pa.s (Pa·s) eller uttrykt ved Ns/m2 (N·s/m2). Hvis den absolutte viskositeten kun er relatert til væsketypen og ikke til hastighetsgradienten, kalles væsken en newtonsk væske, ellers er den en ikke-newtonsk væske. Petroleumsbaserte hydrauliske væsker er generelt newtonske væsker.
(2) Kinematisk viskositet p Forholdet mellom væskens absolutte viskositet og dens tetthet kalles væskens kinematiske viskositet z, det vil si at i Kinas lovlige måleenhetssystem og SI-system er enheten for kinematisk viskositet ∥ { {1}}/s (m2/s). Fordi det bare er dimensjoner av lengde og tid, kalles det kinematisk viskositet. Den internasjonale standarden ISO deler viskositetsgraden (VG) til oljen i henhold til den kinematiske viskositetsverdien, som vist i tabell 2-4. Tabell 2-4 Vanlige hydraulikkolje kinematiske viskositetsgrader (×10 -6II12/S) viskositetsgjennomsnitt ved 40 grader viskositetsområde, viskositetsområde ved 40 grader, viskositetsgrad ved 40 grader, viskositetsområde VG10VC15VG25VC223201. 00 ~11. 013. 5 ~ 16. 519. 8 ~ 24. 228. 8 ~ 35. 2VG46VG68VC100VG150466810015041. 4 ~ 50. 661. 2 ~ 74. 890. O ~ 110135 ~165 Merk: Den viktigste er VG15~ VC68.
(3) Relativ viskositet Relativ viskositet er formulert i henhold til spesifikke måleforhold, så det kalles også betinget viskositet. Avhengig av måleforholdene er de relative viskositetsenhetene som brukes, forskjellige. Slik som Ens viskositet oE (noen europeiske land), generell SS Sus (USA, Storbritannia), kommersielle Rays andre RiS (Storbritannia, USA og andre land) og Babbitt oB (Frankrike) og så videre. Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO har spesifisert enhetlig bruk av kinematisk viskositet for å angi viskositeten til oljer.
